Gode venner
Kjære leser:
Hils på pusen!
Pusen var en gave til min lille niese Helena for ca halvannet år siden.
Helena har elsket katter fra hun var bitteliten, og kanskje spesiellt katten vår Mini. Så da måtte tante selvsagt ut og finne en bamse som lignet. Jeg trålet butikker på jakt etter en svart og hvit katt som var lik Mini, og tilslutt fant jeg denne på Nille til 39 kroner.
Her er altså originalen.
Helena ble veldig glad i pusen.
Dette er ett år siden, mens pusen fortsatt var relativt svart i pelsen og potene hvite. Idag er pusen litt mer grå-blå, liksom. Han har opplevd utallige runder i vaskemaskinen, og sløyfa i halsen er ikke så snerten som den en gang var.
Idag har pusen vært med på mye rart. Han er med i barnehagen hver dag, og må vente på hylla i gangen til Helena skal hjem...
... Han er med på lunsj...
... På "legekontoret"...
... På barne-tv-titting...
... På tur.
Selv hadde jeg en kanin, som etterhvert manglet et øre. Han het Pelle ett-øre. Han var min beste venn og var god og trygg å ha når jeg var lei meg. Det er rart hvordan barn kan knytte seg til en spesiell bamse eller leke!
Hadde du en spesiell venn når du var liten?
*-* Jeanette Bækkevold *-*
Datteren min Emine har en rose (hmf grå)kosefille som hu fikk da hun ble födt. Senere klonet vi den i ren panikk for at hun skulle miste den og hun har i alt hatt 6 stk. Nå er det bare en igjen og vi finner ingen flere. Denne er hullete, grå, helt sönderslitt og hadde en gang et kaninhode med det er revet bort av tidens tann. Og de har blitt kokt ut i det kjedsommelige: http://ainathunem.blogspot.com/2009/05/mitt-liv-som-kaninkoker.html
SvarSlettJeg hadde pladask-hunden Pepita, som alltid lå oppå brystkassen min når jeg skulle sove.
SvarSlettHehe, ja leste det innlegget Aina, morsomt! Vurderte å kjøpe flere puser, men kom til at hun antagelig kommer til å merke forskjell:-)
SvarSlett