Kjøkken og Anita Skorgan

Mannen og jeg driver med kjøkkenplanlegging for tida.
Vi aner ikke når vi skal begynne oppussingen, men det er noe med å ha en plan.
Og en ting har jeg funnet ut: Herregud, så vanskelig det er å planlegge kjøkken!

Det er vanskelig å måtte ta stilling til hvor man skal ha sleiver, kakebokser, kjøkkenmaskiner og servise.
Hva gjør man med disse teite hjørneskapene, og hva slags benkeplate skal man ha?
Hva slags profil, hvilke håndtak og hvor skal vasken være?
Jeg er livredd for å gå glipp av smarte løsninger når vi først skal gyve løs på dette rommet, og får prestasjonsangst bare jeg tenker på det.

Derfor er jeg nå i kjøkken-modus uansett hvor jeg er. Jeg kaster stjålne blikk på hjørneløsningene til folk jeg besøker, og spør pent hvor de oppbevarer miksmasteren sin.

Har du et godt kjøkkentips? Tas imot med STOR takk!


I mellomtiden er det kommet litt nytt i Helenas kjøkken.
Helena er vår lille niese på snart tre år, og hun elsker å leke her.

Sist sett mens hun laget kaffe til onkel, iført tantes bryllupssko.
Jeg klarer ikke å la være å kjøpe sånne nusselige miniatyrting når jeg kommer over det.
Disse søte muffinsene i keramikk er fra Søstrene Grene.

Nusseligere grytevotter har du ikke sett! De er fra en butikk jeg ikke husker navnet på, som ligger på Jessheim storsenter.

Ikea koppesett.


* * * * * * * *

Også tenkte jeg dere skulle få hilse på Anita Skorgan!
Ja, hun heter det. Jeg husker ennå at jeg så Anita Skorgan på TV hos min bestemor da jeg var en 4-5 år gammel, og jeg syns navnet var så fint.
Bestemor prøvde å forklare at Skorgan var et etternavn, men det var jo selve klangen i navnet jeg likte. Det var ikke like mye svung i bare Anita, liksom.

Anita Skorgan er nesten like gammel som meg. Jeg fikk henne da jeg var 1 år, så hun er faktisk 30 år gammel!
 
Hun har vel et ansikt bare en mor kan elske. Litt sånn skrekkfilm-aktig.
Min niese er faktisk litt redd henne. Men jeg har funnet en dukke-doktor i Oslo som skal få lov til å fikse litt på øynene hennes.

Dukken har fulgt meg hele livet, og betyr mye for meg. Det er en grunn til at den ligger i stua hos meg enda.
Anita Skorgan er ganske stor, på størrelse med en ekte baby. Derfor opplevde jeg faktisk flere ganger som liten å bli tilsnakket av voksne, fordi de syns jeg behandlet lillesøsteren min ganske hardhendt!
Slukøret snudde de brått da de oppdaget at de akkurat hadde kjeftet på et barn som lekte med dukken
sin:-)

Dukken er med andre ord velbrukt, og bærer preg av det.
Den manglende tåen er et minne etter en fryktelig puddel-ulykke i 1985.

Har du en barndomsleke du fortsatt har et sterkt forhold til? 

* * * * * *

Ønsker deg en fortsatt super dag!
Husk å like bloggen min på Facebook, der har jeg også en liten konkurranse gående, HER.

*-* Jeanette Bækkevold *-*

Kommentarer

  1. ...Men kjære deg da
    *ler*

    nib har jo akkurat hatt kjøkkenutfordring, var vel over 350 kjøkken påmeldte. Så her finner du inspirasjon vettu :)

    SvarSlett
  2. Hee hee hee festlig bilde av Helena, nydelige grytekluter (I want !) og alle andre bildene også !
    Har selv en dukke som er omtrent like gammel som meg, ligner litt på din, men jeg har nok gjemt den i en koffert på loftet ... Den var også ute for en stygg ulykke i 1980 og lider nå av et ørlite grann klemt hode etter min bestefar satte seg på den ... makan ... !

    SvarSlett
  3. Dukken er nydelig og litt skummel på en gang, får litt sånn Malstrøm assosiasjoner...knis! Kjolen den har på seg er bare vakker. -og skjønne lille niesen med tantes sko, vakkert bilde!

    Når det gjelder kjøkken har jeg endel erfaring etter mine snart 30 flyttinger...hjørneskap er bare tull, de er aldri funksjonelle. (Bruk de evt. til oppbevaring av ting du aldri/sjeldent bruker.) Bygg kjøkken etter hva du har/ønsker deg av servise og utstyr, og planlegg det etter hva du bruker mest/bruker kjøkkenet mest til. Ha en supergod vifte hvis du lager mye mat, ha plass til gjester om du har mye sosialt på kjøkkenet etc. *♥*

    SvarSlett
  4. AKKURAT sånn føler jeg det og, tenk på hva jeg IKKE vet at finnes og som kan gå an...
    Blir nok bra skal du se uansett,men kjenner følelsen! :)

    SvarSlett
  5. Så koselig det lille kjøkknet er, er ikke rart hun storkoser seg hos dere.
    =)
    Denne dukkedoktoren, oppererer han også bamser? Har selv min gamle gode julius (fantes det noen apekatter på tidelig 80 tallet som ikke fikk dette navnet?) Har i mange år tenkt at den burde ha fått en liten makeover (muligesn en ekstrem makeover) Men dog ikke funnet et sted som kan gjøre det..

    SvarSlett
  6. Jeg tenker heller kjedelig og korekt enn super moderne - for hvor lenge holder det seg moderne og hvor ofte bytter man kjøkken. Jeg har vært så heldig at jeg har "laget" 3 kjøkken og har ikke bodd i noen av dem mere enn i 5 år - når sommeren kommer er huset vårt der hvor vi har bodd lengst - og huset vårt er kanskje det som jeg har laget kjedligst - mere nøktern, tenkt litt mere langsiktig, diskre - det er nå i utgangspunktet moderne også - det er ikke det. MEN jeg har tenkt at OM det går av mote, så er det i allefall ikke knall rødt og skinnende...
    Jeg håper kjøkkenet vårt kan være en god og nøytral base hvor jeg bare trenger å sprite opp med detaljer de nærmeste 15 - 20 åra!!!
    Lykke til!!!

    SvarSlett
  7. Hehehe, Anita Skorgan ja, så søtt! Jeg har hatt en del dukker og bamser med diverse snodige navn opp gjennom tiden jeg også! Med litt fiksing på øynene blir hun kjempesøt:)

    Skjønner veldig godt at det er vanskelig å planlegge et helt kjøkken, men jeg tror dere klarer det helt fint og at det blir kjempeflott:) Gleder meg allerede til å se;)

    Ønsker deg en koselig helg!

    Klem fra Marte

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å flytte et syrintre

Glutenfri kyllingpai

Give away!