Interiørdama

Som interiørfotograf er jeg så priviligert at jeg får lov til å fotografere norske hjem. Folk er fantastiske.

Én telefon eller epost fra meg, og folk pusser opp, rydder, vasker, setter bort unger og tar fri fra jobben for at jeg skal komme. De baker og pusser opp møbler og ringer verden rundt for å få tak i en spesiell ting de bare MÅ ha på bildene. De sover tre timer natta før vi skal komme. Det er fantastisk.

Alle jeg møter gir litt av seg selv, de lar meg få komme inn på deres helt private flekk i verden.

Og de lar meg vise det i et blad.

Jeg er veldig takknemlig. Og ydmyk.

 Jeg elsker å få lov til å komme på besøk til folk. Det er utrolig gøy å se de praktiske, kreative og sprø løsningene folk finner på.  

Nå besøker jo jeg en god del hjem i året, og jeg snakker med enda flere mennesker. Jeg møter alle typer folk, men det som slår meg er at vi damer (som det jo er mest av, beklager!) er mye mer like enn vi tror.

Jeg kaller henne bare Interiørdama.

Når jeg spør Interiørdama om jeg kan komme på besøk, sier hun: Jammen, hjemmet mitt er da ikke bra nok for et interiørblad!?

Joda, sier jeg. Det er det.

Da sier Interiørdama: Oj, da må vi male ferdig kjøkkenet/ få montert opp skapet/ legge fliser på badet først!

Jada, sier jeg. Det skal du få lov til.

Og etter noen dager pleier jeg å få følgende mail:

Tusen takk for at dere skal komme! Endelig fikk jeg gubben opp av sofaen, og nå står han her på stegan og skrur opp den lampa som har ligget på vent i seks måneder! Kan dere komme litt oftere?!

Den dagen jeg og journalisten skal komme er Interiørdama supernervøs. Hun har sovet tre timer den natta. Hun har stryki duker til klokka fire på mårran. Ungene har fått beskjed om at kakene er til pynt og at de ikke skal leke på rommet sitt. Hun har iskalde fingre. Hun svetter, og lurer på hvordan dette skal gå.

Men så ringer vi på døra, også viser det seg at vi ikke er så skumle alikevel. Vi sier at huset er fint, og forklarer hvordan vi jobber. Noen timer etterpå er det over. 

Når Interiørdama har vinket farvel til oss og tatt et dyyypt åndedrag, kolapser hun i sofaen, med bena på bordet, mens hun spiser opp resten av sjokoladekaka hun hadde bakt.

Neida. Det siste var tull. Da er jo ikke jeg der, så det vet jeg jo ikke.

Men det hadde ihvertfall jeg gjort! 

Uansett. Tusen takk til alle dere fantastiske, flinke damer som stiller opp! (Og til mennene, selvsagt. Men let's face it: De har ikke så mye de skulle ha sagt?!:-)  )

Uten dere hadde det ikke fantes interiørmagasiner.

* * * * *

I morgen tidlig reiser jeg til Bergen. Der skal jeg møte en journalist, og sammen skal vi lage flere interiørsaker i løpet av et par dager. Vi har mange spennende hjem på planen, og jeg gleder meg!

Imens legger jeg ved noen bilder av bursdagspresangen jeg fikk av venner og familie: En berberpute!

Den har jeg ønsket meg, jeg syns den er fantastisk nydelig.

Ha en fin onsdagskveld, Interiørdama!

*-* Jeanette Bækkevold *-*