Å flytte et syrintre
Jeg er et JA-menneske. Jeg prøver å ha Pippi Langstrømpes tilnærming til livet. Jeg prøver å tenke at det finnes utfordringer, ikke problemer. Kall meg gjerne naiv. Jeg har alltid ønsket meg et syrintre. Jeg elsker syrin. Så da min svigerinne og svoger skulle kvitte seg med sitt, tok jeg det selvsagt imot. Et epletre skulle de også kaste, og jeg luktet eplekake lenge før jeg svarte ja til det også. Min plan var å kjøre ned dit, plukke trærne, kjøre de hjem og plante de i hagen min. Det viste seg at trær ikke kan plukkes . Trinn en: Spørre mannen. Kjæreeeeeee? (Pusestemme.) Kan du hjelpe meg noe noeeeeee? (Enda søtere pusestemme, etterfulgt av et smil og en iskald øl.) Etter en liten diskusjonsrunde svarte han selvsagt ja, for mitt beste argument var at vi sparer penger, og det liker han. Off we go. Det viste seg at syrintreet var mye høyere enn jeg husket. Omtrent halvannen meter høyere enn husket. Jaja. Dette fikser vi. Litt graving nå. Det viste seg at "l...
Fantastisk blomsterkasse da! Hvor har du kjøpt den?? Mette:)
SvarSlettPlantasjen:-)
SvarSlettHuff da, trist! Slik er det med denne schizofrene mai måned, ikke lett for blomstene og overleve da:o)
SvarSlettMen blomsterkassen har overlevd, og den var knallfiiin ♥
Ha en fin dag!
Klem Line
Må le litt..*hehe*..flere som er optimistiske som meg....mistet akkurat blomster selv for bare noen dager siden...Så lenge varte den gleden...Pleide å ta den inn for natta, men glemte det og den "frøs ihjel" stakar...
SvarSlettHa en fin dag!